Meteorittnedslag i Oppdal

Meteornedfall på Soløifjellet

Sturla Sæther

Sverre Jenstad kunne berette om en gang da han som bare guttunge, observerte fra gårdsplassen på Bruøyen lysende partikler (kometer) på himmelen. Disse hadde retning Snøfjelltjønnin, og etter en stund kunne han fornemme nedslag. Han bad meg undersøke med eldre oppdalinger om dette, og ifølge Oddmund Vammervold med flere, hadde det vært et «meteoritt-nedslag» i området Blakhaugen - Gråurdfjellet. Bots-og bededag oktober/november 1928.

Ingebrigt Fossheim fortalte:

Bots- og bededag 1928 (siste søndag i oktober), ble det av flere etter ei sangøvelse i Dovrehallen på Engan, observert ein meteoritt, som hadde nedslag inni fjellet. Ingebrigt Fossheim m/flere var innover for å se, og de fant ut at meteoritten måtte ha hatt nedslag i og ved ei tjønn på Soløyfjellet. De fant små grøfter bortover på blanke berget (renner). Ingebrigt brukte mye Soløytjønnin som fiskeplass og var godt kjent rundt vatna. Ved og i ei tjønn hadde det stuk­ket opp en stein ca 1 meter over vatnet. Denne var nå rulla rundt og lå lenger uti tjønna. Store krefter hadde tydeligvis vært på ferde.

(Opdølen fredag 9. november 1928)

En vældig meteorsten gikk sidste fredag over Opdal. En del jægere som var i Gevelvatsdalen, forteller at de ved 1/2 5 tiden fredagskveld saa en stor meteor­sten komme fra nord, passerte over vannet og deref­ter forsvinne bak Hornet. Et par minutter etter hørte de voldsomt drøn som varte ca. 1 minut. Meteorstenen var sterk lysende og med en røkhale efter sig da den passerte over Gevilvannet. Nu har vi hørt av jægre som var paa Sæterfjeldet samme dag at de ved samme tid hørte et voldsomt drøn fra Tronfjeldet, de trodde der paa en eller annen maate hadde gaatt et jord eller stenskred, og straks etter de hadde hørt dunderen, kom flyvende paa hundredevis av ryper som antagelig hadde blitt skremt av dunde­ren. Jegrene trodde sikkert at stenen hadde faldt et sted paa Tronfjeldet. Beboerne oppe i Rislien fortalte at de ved firetiden var en saa voldsom rystelse at hu­sene skjalv, og man trodde sikkert at det var et kraftig jordskjælv. Det kan godt tænkes at den har faldt ned paa Tronfjeldet et sted, for vi har ikke hørt at der av folk som har færdet paa Dovrefjeldet den dag har iagttat nogen meteorsten.

(Opdølen 9/11 1928)

Den før omskrevne meteorsten som blev iagttat da den gik over Opdal forrige fredag og som man trod­de vilde falde ned i Sundalsfjeldene, er efter øienvid­ners utsagn sikkert faldt ned paa Tronfjeldet i nærhe­ten av Aarnotsdalen i Opdal. Jægere som var paa Sæterfjeldet den dag, og var paa hjemtur ned til Drivstua, forteller at de hørte en forferdelig drøn i nordlig retning, og dem trodde sikkert et helt fjeld ramlet ned. Og en stund efter dem hadde hørt bra­ket, kom der flyvende flere flokker med hundredevis av ryper, som var blitt opskrærnt av den vældige dunder. Rypene kom ogsaa fra nord, over Sæterfjeldet i retning fra Aarnotsdalen og drog videre sydover Drivstulierne.

Jægre som færdes i fjeldet idet fine veir og føre, bør undersøke hvor nedslaget har været, da det maa ha været en sten av voldsom dimensjon. I Rislien, straks nedenfor Engan st., og rett for Tronfjeldet var rystelsen saa voldsom at husene rystet, og beboerne trodde sikkert at det var et kraftig jordskjælv. Stenen maatte være omtrent avkølet da den passerte over Opdal, da den ikke hadde nogen skarp lysning, men kun efterlot sig en røksky.

(Opdølen 3. mai 1929)

Meteorstenen som faldt ned i Opdal i fjor

Kan den finnes? Den tekniske høiskole vil forsøke da der til sommeren ganske sikkert vil bli gjort for­søk paa aa finne stumper av meteoret, som falt ned bededag i fjor, kan det kanskje ha sin interesse aa faa ennu en oplysning om fenomenet.

Bededags eftermiddag i 4-5 tiden kom jeg gaaende forbi en av nabogaardene. Idet jeg skulde passere, saa jeg husets folk gaa inn. Umiddelbart efter hørte jeg et veldig drønn i syd- sydvestlig retning. Jeg stoppet op og spekulerte paa hvad det kunde være. Sneskred var utelukket. Jeg fant ingen tilfreds­stillende løsning men blev staaende ved, at det var en bergknaus som hadde ramlet ut. Idet jeg skulde gaa videre kom mannen paa nevnte gaard ut og ropte paa mig. Jeg gik da op mot husene, og mannen spurte om jeg saa meteoret. Man hadde staatt og sett paa stripen etter det, da jeg kom, sa han. Da jeg skjønte meteoret hadde havnet innen Opdal, blev jeg meget interesseret og spurte nøie om punktet for dets forsvinnen bak fjeldet. Han anslo tiden fra det forsvant til smellet hørtes til ca 2 minutter. Men da han samtidig angav, hvor omtrent jeg befant mig da kulen forsvant, skjønte jeg, det var formeget angitt og anslo tiden til ca. ett minutt. Altsaa skulde ned­slaget være ca. 2 mil borte.

Sammenligner jeg dette med de resultater astronom S. Einbu er kommet til, klaffer det ganske godt. Trekker man paa rektangelkart en rett linje fra et punkt l km i øst for Rolvsjord gaard, over Holsætrene mellom Gravaasen og Bjørnaasen vil denne treffe et punkt ca 7 km rett i vest for Engan stasjon.

Avstanden fra observasjonsstedet til dette punkt blir 16,5 km.

Knut Haldosen Rolvsjord.

 

Efter hvad Adresseavisen erfarer er der av Høiskolefondet gitt et bidrag til en liten ekspedisjon, som skal søke aa finne metorstenen, og derved sikre den for Den tekniske høiskoles samlinger.

Vi har i den anledning vekslet nogen ord med docent Carstens som kommer til aa lede ekspedisjonen.

-Jeg var jo selv i Opdal bededag i fjor, sier docenten, og jeg hørte smellet. Sannsynligvis er steinen eksplodert i hundre stykker, men vi vilde svært gjerne sikre høiskolen den størst mulige sten. Der er jo ikke tidligere funnet nogen meteor sten i Trøndelagen.

-Naar drar dere av gaarde?

Det kan ikke bli tale om aa reise før det blir sne­ bart og før eksamen er avsluttet antagelig i midten av Juni.

Denne meteoritten, eller deler av den er fortsatt ikke funnet, så her er det førstemann!!