Gullvasking

LITT OM GULL

 

Gull er et grunnstoff med atomnummer 79 og kjemisk formel Au. (Latinsk Aurum)

Det er meget motstandsdyktig mot kjemisk påkjenning, og på grunn av smibarheten (ett gram gull kan trekkes ut til en tråd på 3 Km!) går det ikke "i stykker" under mekanisk påvirkning.

Gull er et av de tyngste grunnstoffer med en egenvekt på 19.3, det vil si at en liter gull veier 19.3 Kg.

 

Gullets tyngde og holdbarhet er hovedgrunnen til at man kan utvinne gull ved hjelp av vaskepanne. Det skal vi se på senere.

Gullets verdi har sunket noe de siste årene, og en kilo rent gull koster i dag i underkant av Kr.70.000.- mot en topp for noen år siden på ca. Kr.130.000.-.

 

Den største nugget med vaskegull som hittil er funnet i Norge er cirka 1.7 cm i diameter og veier 9 gram. Den ble funnet ved Kautokeino.

Det er mer vanlig med berg-gull i Norge, og de største kommer fra Bømlo ved Haugesund og veier opp i mot 1 Kg.

 

Til sammenligning kan det nevnes at det i Australia er funnet en gullnugget som har fått navnet  "The Holterman nugget" med 214 Kg. rent gull.

 

Så det er langt igjen.  Men hvem vet?

 

 

 

GULLETS FOREKOMSTMÅTER

 

 Gull forekommer som korn, klumper og sprekkfylling i berggrunnen, for eksempel i kvartsganger, sammen med andre mineraler som kobberkis og andre, og i sedimentære bergarter som sandstein eller konglomerat.

Disse bergartene blir hele tiden utsatt for erosjon/forvitring der is, vann, ras, og lignende sliter ned berget til steinblokker og til slutt til sand og leire.

 Disse massene inneholder da det gullet som befant seg i det opprinnelige berget. Lausmassene beveger seg stadig nedover terrenget på grunn av vann og tyngdekraften, og havner som regel i en elv eller i sjøen.

Under denne stadige bevegelsen blir lausmassene knust videre ned og etter hvert sortert etter størrelse og vekt. Støv og leire blir vasket bort etter hvert, sand og stein blir fraktet videre helt til de blir avsatt i en elveos, dalbunn eller lignende. det er denne stadige bevegelsen sammen med gullets tyngde og holdbarhet som sørger for at det i det hele tatt er mulig å vaske gull.

Bevegelsen i vannet sorterer lausmassene etter vekt, gullets egenvekt gjør at det samler seg sammen med tunge partikler på bestemte steder.

 

 Det er disse stedene vi skal prøve å finne fram til.

 

 

 

Fig.1 viser hvor gullet havner etter å ha forvitret ut av en gullførende åre.

Omvent kan man finne moderåren ved å følge gullet "bakover" i terrenget.

Fig.2 viser hvordan gullet samler seg i sprekker, jettegryter og fordypninger på elvebunnen,

gjerne sammen med større steiner, store steiner er i likhet med gullet tunge å frakte bort for vannet.

Fig.3 viser hvordan gullet avsettes i "innersvingene" i elven.

Her har vannet minst fart og dermed minst kraft til å frakte gullet videre nedover.

Fig.4 viser hvordan bakevjer langs land eller store steiner og steinansamlinger i elveleiet virker som "feller" for gullet. Dett er også steder hvor vannet har mindre kraft til å flytte gullet.

Fig.5 viser hvor man bør lete hvis elven plutselig vider seg ut.

Her vil vannets førende kraft minske fordi den samme vannmengden spres over et større område.

 

 

Men det er ikke bare det nåværende elveløpet som har betydning for gullets plassering.

 

Fig.6 viser at man må "lese" terrenget for å finne mulige tidligere elveleier. De stiplede linjene viser det opprinnelige elveleiet, det har gradvis buktet seg, og i dette eksemplet vil hele sandbanken være et aktuelt leiteområde.

Fig.7 viser at man også må ta hensyn til at vannstanden varierer.

Ved flom har vannet større kraft til å frakte gullet, og gullet kan derfor avsettes i fjellsprekker, i mose og annen vegetasjon, og i sandbanker som ved vanlig vannføring ligger over vann.

Vegetasjon og slitasje på terrenget vil fortelle hvor høyt vannet stiger ved flom.

Lausmassene fra slike "gullfeller" graves ut, fraktes ned til vannet og vaskes.

BRUK HODET!

 

Det er jo selvfølgelig ikke bestandig at et elveleie er så oversiktelig som disse tegningene viser, som regel vil det være en kombinasjon av flere faktorer som avgjør hvor gullet vil avsettes.

Man må med andre ord "bruke huet" til en viss grad for å finne de riktige stedene å vaske.

 

Bare for å øke valgmulighetene, eventuelt forvirringen, så har det Norske landskapet blitt formet av isbreer under istiden. Disse isbreene fraktet enorme mengder lausmasser som siden til en viss grad er blitt sortert/fraktet videre av vann. Det finnes oversikter over isens  bevegelsesretninger (Kvartærgeologisk kart), men for å finne ut hvor lausmassene fra et bestemt område er havnet må man lete etter morener og andre usorterte lausmasser i terrenget. Deretter kan man prøve å finne vassdrag som har arbeidet videre med disse lausmassene, og så prøvevaske der.

Det å vaske gull direkte i en morene vil kun gi frustrasjoner, fordi isen hadde ingen sorterende evne og gullet er derfor finfordelt igjennom hele morenen, og er derfor vanskelig å finne.

 

Som man ser så er det mange variabler som spiller inn når det gjelder hvor man skal lete etter gull.

Det er derfor en forutsetning at man lærer seg å "lese" terrenget og landskapsformene, og at man bruker god tid til å sette seg inn i de lokale forhold der man mener å kunne finne gull.

 

En ting er i hvert fall sikkert, alt strevet med forberedelser og all fortvilelse etter alle bomturer blir glemt med det samme man finner det edle metallet i vaskepannen.

 

 

 

 

AKTUELT UTSTYR

 

- Vaskepanner finnes i stål eller plast i mange størrelser og varianter. Personlig smak og egenerfaring avgjør hva man velger.

- Spade, gjerne sammenleggbar.

- Bøtte, For frakting av vann/vaskemateriale.

- Flaske, til å ha gullet i.

-Lupe og pinsett, for lettere å se om det er gull man har funnet.

- "Pirk", Skrutrekker / stålbøyle for å pirke fram materiale fra trange sprekker.

- Geologihammer og meisel, for å banke løs steinprøver hvis man finner noe spennende som bør analyseres.

- Lange, forede gummihansker: brukes når vannet er kalt, og det er det nesten alltid!

Ellers finner man ut hva man trenger av støvler, vadere, klær, gummibukser, verktøy og lignende etter hvert.

Det viktigste når det gjelder utstyr er å finne ut av hva som fungerer nettopp for DEG, ikke nødvendigvis å kjøpe det dyreste og såkalt beste på markedet. Etter hvert som man blir varm i trøya får man kanskje lyst til å prøve noe mer avansert utstyr.

Da finnes det muligheter for ethvert forhold og for enhver lommebok, fra enkle vaskerenner til store motoriserte anlegg.

Husk! Det viktigste er kunnskap, det andre kan skaffes etter hvert.

 

Det er drevet utvinning av gull 5 steder i Norge:

Eidsvoll Gullverk, Bømlo nord for Haugesund, Bindalen i Nordland, forskjellige elver på Finnmarksvidda, Bleka Gullgruve i Svartdal.

I tillegg til disse forekomstene som kun er drevet på gull, er det en rekke andre gruver som utvinner gull som et biprodukt til hovedmalmen. (Tverrfjellet gruve på Hjerkinn ca.45 Kg pr. år).

 

Det som gjør at vårt nærområde er interessant for gullvasking er at alle gruver i området har gull i malmen.

Gjennom årtusener med forvitring er det sannsynlig at det er blitt frigjort en del gull og ført ut i elver og bekker.

Elvene som renner gjennom området har eksistert siden siste istid (10.000år) og om elva legger igjen et gullkorn hvert år bak en stein, ligger det 10.000 korn der i dag.

 

Uvisst av hvilken grunn er det leitet lite etter vaskegull i Norge, man har konsentrert seg om å finne malm i fast fjell. Kun på Finnmarksvidda er vasking gjort i en viss målestokk.

Men dette betyr ikke at det ikke finnes vaskegull, tvert imot betyr det at vi har store områder som ligger og venter på gullvaskere, som for eksempel her i Trøndelag.

 

Som eksempel kan nevnes at situasjonen i Sverige var tilsvarende for noen år siden, i dag er det nærmere 150 mutingsområder innmelt av amatørgullvaskere på vaskegull.

 

Mulighetene for spennende funn er derfor tilstede, men fordi det er gjort såpass lite på dette området til nå, har man få referanser og må starte omtrent fra "scratch" for å finne fram til gullet.

 

En ting er sikkert, gullet er der så la oss finne det.

 

 

Lykke til!

Gullvasking et sted i Oppdal Foto © Roger Bjerkan

Gull i Norge!

HVORDAN FINNE GULL?

 

 Første forutsetningen for å kunne vaske etter gull i et vassdrag er selvfølgelig at det finnes/har vært gull i det området som har avgitt til dette vassdraget.

 Her må man ty til geologiske kart, malmkart og topografiske kart.

Malmkartet viser oss hva som finnes av metaller i gamle gruver og skjerp, det geologiske kartet viser hva slags bergarter som er i området, og det topografiske kartet viser terrengformer og vassdrag i forhold til eventuelle gruver eller interessante bergarter. Dersom det er funnet gull i et område, eller berggrunnen gjør det sannsynlig, må man lese terrenget og det topografiske kartet for å finne ut hvor forvitret materiale sammen med gullet vil havne.

 Når man så har funnet ut at gullet til slutt vil havne i en bestemt elv, må man studere elven for å finne ut hvor gullet vil avsettes.

 

 Husk at om det ikke er gjort gullfunn i et område fra før er det ikke dermed sagt at det ikke finnes!

Gull i kvarts

Gull og kobbermineraler